Hvordan blir jeg elektriker?

Two comical electrician robots are ready for maintenance.
Philip Nguyen
Philip Nguyen

Elhjem innholdsprodusent

Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Hvordan blir jeg elektriker?

Om lag 20 000 personer i Norge jobber innen elektrobransjen, og det er et yrke som er populært for både gutter og jenter. Det er mangel på elektrikere i flere fylker, så det er gode muligheter for deg som tenker på dette som yrkeskarriere. Imidlertid er det flere veier å gå, og det finnes også løsninger for de som vil skifte karriere til elektrobransjen eller ta fagbrev innen elektro som voksen.

 

Hva gjør elektrikere?

Med fagbrev som elektriker, arbeider du blant annet med tilkobling av elektrisk utstyr og installasjoner på elektriske lavspenningsanlegg. Dette kan gjøres både for private og offentlige kunder – i hus og andre bygninger, landbruk, olje- og gassinstallasjoner, og industri og virksomheter. Elektrikere har ofte mye kundekontakt og noen må også gjøre kontorarbeid i tillegg til vanlig elektrisk arbeid. Lønnssatsen til faglærte elektrikere ble i 2019 fastsatt til 217,63 kr/timen.

 

 

Hvordan få fagbrev som elektriker

Som ung har man mulighet til å utdanne seg til elektriker gjennom videregående opplæring. Dette tar totalt 4,5 år å gjennomføre, der de to første årene er på skole og de resterende årene er som lærling i bedrift med skole. Første år på videregående er på linjen “VG1 Elektro”, som består av 336 timer med fellesfag, 477 timer med felles programfag som omhandler elektro, og 168 timer med yrkesfaglig fordypning. Videre er år to på linjen “VG2 Elektro”, som består av 252 timer med fellesfag, 477 timer med felles programfag, og 253 timer med yrkesfaglig fordypning. Her lærer en blant annet om elektriske systemer, sikkerhet, reparasjon av elektrisk utstyr, og montering, kobling og programmering av elektriske anlegg. 

Etter endt skolegang, må en søke seg lærlingplass i en godkjent bedrift. Det legges ut ledige plasser, men en kan også kontakte en bedrift direkte for å høre om muligheter for å få lærlingplass. En må skrive både søknad og fylle ut CV som skal sendes inn, og her er det viktig å vise til lite fravær og ellers hvorfor en anser seg selv for å være en god kandidat for bedriften. Det er lurt å holde kontakt med bedriften man blir utplassert i, siden dette kan skape videre jobbmuligheter etter endt utdanning. Opplæring i bedrift er betalt, fra 90-194 kr/timen regulert etter hvert halvår, noe som gjør dette til et mer fristende yrke siden de fleste ikke sitter igjen med studiegjeld. Etter lærlingtiden må en opp til en tverrfaglig teorieksamen. Ved bestått teoretisk eksamen i elektrikerfaget og bestått lærlingetid, må en opp til praktisk fagprøve for å få godkjent fagbrev.

 

Etter- og videreutdanning innen eletkrikerfag

I Norge er det 157 videregående skoler som tilbyr elektrofag som yrkesfaglig utdanning. I tillegg til dette, kan man også ta videreutdanning med godkjent fagbrev på fagskole eller høyskole. Etter to år fulltid på fagskole er du fagskoleingeniør, men dersom du jobber fulltid ved siden av, kan du ta det over tre år via nettstudier. Ved å ta tre år på høyskole, blir du høgskoleingeniør med bachelorgrad, og kan eventuelt gå videre med master i to år. På noen studier trenger en ikke studiekompetanse for å komme inn, men heller gå Y-veien uten forkurs for de med fagbrev. 

 

Andre muligheter som elektriker

Etter å ha gått enten ingeniørhøgskole, teknisk høgskole, eller toårig teknisk fagskole ved linjen for elkraftteknikk, er det mulig å ta en skriftlig eksamen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, for å bli elektroinstallatør. For å kunne ta installatørprøven, kreves det også at man har minst tre års relevant praksis etter endt utdanning. Som elektroinstallatør har man stort faglig ansvar, og er berettiget til å godkjenne installasjoner på elektriske anlegg. I små bedrifter er ofte elektroinstallatøren leder, og sitter dermed med ansvaret dersom noe går galt.

Det er også mulighet for å bli elsikkerhetsingeniør. For å bli dette, må du ha fagbrev som elektromontør gruppe L, gått to år på tekning fagskole innen elkraft, og ha minst tre års praksis etter dette. I tillegg må du ha førerkort klasse B, og god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Som elsikkerhetsingeniør arbeider du med å avdekke feil og mangler ved elektriske anlegg, som potensielt kunne vært farlig. Vanlige arbeidsoppgaver er kontroll av elektriske anlegg, revisjon av virksomheter og installatører, holde foredrag for skoler/foreninger om elsikkerhet, markedskontroll og etterforskning av brann.

 

Elektriker i voksen alder

Som voksen er det ikke alltid like enkelt å kunne gå videregående for å ta fagbrev som elektriker hvis en allerede har jobb og er avhengig av inntekten det gir. Heldigvis finnes det mange løsninger hvis du har funnet ut at du vil endre yrkesretning eller først starte på en utdanning i voksen alder. Det er mulighet for å jobbe innen elektrobransjen uten utdanning, og det er også mange som tar fagbrev på ulike måter som voksen. 

For å bli hjelpearbeider, kan en starte direkte i jobb hos en elektrikerbedrift. Som hjelpearbeider jobber en alltid sammen med en faglært elektriker, og kan bare gjøre oppgaver med direkte oppfølging av den faglærte elektrikeren.Fordelen med dette er at en tjener penger samtidig som man lærer, og blir etter hvert bedre og kan få mer ansvar. Ofte kan en starte for et vikarbyrå for så å muligens bli fast ansatt senere. Lønna for arbeidstakere uten fagbrev ligger på cirka 190 kr/timen. Som hjelpearbeider kan man også ta fagbrev. Man må ta skole og prøver som en lærling og tiden er minst 4,5 år.

 

Veier å for å ta fagbrev som voksen

En annen mulighet er å inngå opplæringskontrakt der en blir opplært i bedrift som voksen. Dette foregår normalt over fire år, men hvis en har godkjent skole eller praksis fra tidligere, kan disse årene nedjusteres. Fellesfag kan tas gjennom skole, som privatist, eller godkjent realkompetanse. Programfag kan tas gjennom skole, i bedrift, eller dokumentert praksis. Det legges opp til skolegang spesielt for voksne i stedet for videregående sammen med ungdommer. Man må gjennomføre en eksamen etter opplæring i skole før en kan melde seg opp til fagprøve i elektrikerfaget. Det er også mulig å velge grunnkompetanse i stedet for å sikte på fagprøve. Dette innebærer at en ikke får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanen, men heller får en mindre omfattende yrkeskompetanse. 

Praksiskandidater er voksne som utøver 5 års praksis innen elektrofaget, som er godkjent av fylkeskommunen og dekker de viktigste delene av læreplanen for VG1, VG2, og VG3 i skole. Denne tiden er 25 % lengre enn den normerte tiden for videregående elevers skolegang. Praksiskandidater får fritak fra fellesfag, og må ta eksamen som privatist før de kan gå opp til fagprøve. En må betale prøveavgift for eksamen og fagprøven selv, i tillegg til å skaffe sted og utstyr en trenger til å utføre prøven. 

Å ta fagbrev på jobb er et alternativ for de som allerede har ett års praksis i arbeidslivet innen elektrikeryrket. Her inngår du en kontrakt mellom fylkeskommunen og arbeidsgiveren, og planlegger hvordan opplæringen skal foregå. Du må ta prøver og eksamener på samme måte som praksiskandidater og lærlinger, men får fritak fra fellesfag. På lik linje med hjelpearbeidere får en her lønnet arbeid samtidig som en er under opplæring, i tillegg til at en får kompetanse til å ta fagbrev. 

For noen vil det beste være å gå den normale veien på videregående skole. Da kan de enten gå på skole sammen med ungdommer, eller der det er lagt spesielt til rette for voksne. Dette er ofte beregnet for voksne fra og med 25 år som ikke har fullført eller bestått videregående opplæring tidligere. Skolebasert opplæring for voksne er noen ganger et tilbud med begrenset antall plasser, og da er det regler for hvordan man ligger an i køen. Blant annet stiller de med voksenrett foran de uten rett, de med voksenrett stiller bak ungdommer med rett til videregående opplæring, og de med fullført studie- eller yrkeskompetanse stiller bakerst dersom det ikke er nok plasser til alle søkerne uten rett. 

 

Personlige egenskaper for å bli elektriker

Det er visse krav og kvalifikasjoner du bør ha for å bli elektriker. Ikke alle passer for dette yrket selv om de har veldig lyst. Som elektriker er man mye på farten, og ting skal gjøres hurtig og sikkert. Derfor bør en være i god fysisk form for å komme seg gjennom av og til krevende og slitsomme dager i det lange løp. Det er også et krav om å ha godt fargesyn, siden mye ledninger og duppeditter er fargekodet og har merkesystem. Uten dette kan det gjøres farlige feil. 

Som elektriker er det svært viktig at en er praktisk anlagt og klarer å jobbe både selvstendig og i team. En bør være allsidig og ansvarlig for arbeidet en utfører, slik at det blir av beste kvalitet. En bør også ha innsikt og interesse for det tekniske, som elektro handler mye om. Hvis man føler at elektrikeryrket høres spennende ut, er det lurt å sjekke det ut, siden det er en ettertraktet yrkesgruppe. Mange videreutdanner seg, for eksempel til høyskoleingeniør eller fagskoleingeniør, og det blir dermed mangel på vanlige elektrikere. I store deler av landet er det dermed lett å få jobb dersom en kvalifiserer seg for det.  

Hvordan få læreplass som elektriker

For å bli lærling, er det lurt å være på utkikk tidlig for å få seg læreplass. Hvis det ikke ligger noen plasser utlyst på nett, er det også mange bedrifter som kan lage plass hvis en ringer direkte til dem. I søknaden må du fortelle om deg selv og hvorfor du ønsker å jobbe innen dette faget, i tillegg til å sende CV. Dette gjelder også for de som ønsker å bli hjelpearbeider. Det kan være mulig å få seg jobb selv om bedriftene ikke har utlyst stillinger, så da er det lurt å ringe. Ofte får en ikke jobb med én gang, så det lønner seg å være tålmodig og prøve sitt beste for at bedriften skal være interessert i akkurat deg. 

 

 

Eletrikertjenester på dagen – enkelt & rimelig. 

Elhjem
Vi godtar alle kredittkort for rask og enkel betaling.